Alexander Bain – faxens far

Dette er første del av en serie som vil ta for seg faxens historie.

Faxen ble virkelig populær først på 1980-tallet. Men allerede i 1843 fikk den skotske mekanikeren og oppfinneren Alexander Bain (1811-1877) patent på forgjengeren til det vi i dag kjenner som faxen.

Bain ble født i 1811, nord i Skottland. Oppveksten må ha vært hard – han vokste opp i en fattig husmannsfamilie med 13 barn. Selv dro han for å være lærling hos en klokkemaker i Edinburg, før han dro videre til London.

Perioden 1841-47 var svært produktiv. Blant annet søkte han om patent på en elektrisk klokke, utstyr for å måle fart på skip, en tidlig brannalarm og en kjemisk faxmaskin.

Siden Bain levde lenge før transistorer og mikroprosessorer, var den ganske annerledes bygd opp en dagens faxmaskiner. En stift sendte ut elektriske signaler over et bilde, som ble registret med ulik styrke for hvite og sorte områder. Disse signalene ble så overført med telegrafkabler til en mottaker, hvor bilde kjemisk ble gjenskapt. Denne oppfinnelsen gjorde det mulig å øke overføringshastigheten fra rundt 40 ord per minutt med tradisjonell telegraf til 325 ord.

Etter hvert ble Bain en rik mann, og dro til USA. Her gjorde han desverre en rekke dårlige investeringer, og dro etter en stund fattig tilbake til England. Her levde han på en pensjon på beskjedne £60 i året.  Han døde i De Uhelbredeliges Hus i Kirkintilloch i 1877.